studentlivet er HERLIG!=)..........helt til man blir syk

hvordan vinne venner

Hei på dere! Nå regner det. Hadde skrevet et skikkelig bra innlegg, men det ble slettet...... Det var sånn skikkelig bra og reflektert.

En liten stund tilbake fikk jeg et boktips. Det var en sånn slags "bli-det-beste-du-kan-bli" bok. Den er veldig kjent, og heter Hvordan vinne venner av Dale Carnegie. Det er ikke sånne bøker jeg foretrekker å lese, men den hadde noen tips for hvordan man skulle bli likt av mennesker. Og ettersom jeg er sykelig opptatt av å bli likt (dere kjenner meg..... "Miss Popular") var disse tipsene veldig hjelpsomme. Neida. Men det var noen interessante poeng i boken, som egentlig alle burde forholde seg til. De tre poengene som var verdt for meg å få med meg var disse, det er ikke noe revolusjonerende, det er egentlig ren folkeskikk. Sjekk her;

1. Vær oppriktig interessert i andre mennesker (litt vanskelig for meg, ettersom veldig mange mennesker er veeeeldig kjedelig, ehh......neida)
2. SMIL (viktig, men det er en utfordring å dra frem smilet når det pøsregner og du har glemt paraply, og har to innleveringer du så vidt har startet på, og det eneste du har spist de siste dagene er gulost og knekkebrød) men for all del....SMIL!
3. Vær en god lytter (dette kan dere godt gjøre, men har dere møtt meg..........?)

Tre tips for alle andre, tre grunner til at jeg kommer til å ende opp alene med tre katter.

Jeg etterlater dere med et vers fra Raga Rockers, det har ingenting med saken å gjøre, men det er bra skrevet. OG spiller en betydelig rolle i "Mannen som elsket Yngve". Sjå;

"Folka mine hadde planer om alle tinga jeg skulle bli                  Gå på skolen i 20 år for siden bli som de                      

Men de har gjort en dårlig investering              

Utakk er verdens lønn                    

 Jeg er borgerskapets utakknemlige sønn som tråkket i salaten

og knuste mammas drøm"

perfekt er ikke en tilstand -det er et mål

Jeg gidder ikke skrive mer på oppgaven som kan avgjøre min akademiske fremtid, derfor velsigner jeg dere med et nytt innlegg om mitt fascinerende studentliv. 

For noen dager tilbake var jeg på en forelesning med en dame altfor utdannet for sitt eget beste. Som en hvilken som helst akademiker med respekt for seg selv, presenterte hun sin "viktige" og "vanskelige" utdannelse for oss før hun startet forelesningen. Hun hadde noen doktorgrader og flere mastergrader i ting jeg knapt hadde hørt om, dere vet sånn; "utviklingen-av-risproduksjon-i -Taiwan-og-betydningen-av-dette-for-skjærfmarkedsføringen-i-Sørøstasia". Denne damen virket for meg der og da perfekt. Hun framstod som smart og reflektert, hun var også velkledd og ganske pen. Damen minnet meg på min besettelse om å være perfekt. Jeg har lenge prøvd å gjøre meg selv perfekt og kontrollert på alle mulige måter. Det å strebe etter perfeksjon/vellykkethet er et problem jenter i det tjueførste århundre sliter med. Man skal ha alt og være alt. Men etter en god refleksjonsrunde med meg selv, kom jeg fram til at "perfekte" mennesker er som oftest de som holder kjeft i middagsselskaper, og drikker seg fullest på fest (de kan ikke drite seg ut i edru tilstand). Perfekte mennesker er også de kjipeste på konsert. Jeg vet ikke hvordan det å være perfekt er, men de menneskene jeg anser som perfekte, er også de dølleste. Kan tenke meg at det er ganske nedsig å være perfekt. 

*Ordet perfekt er brukt løst, og etter min egen defininsjon*

Gult og lystig som meg

I samme slengen klistrer jeg på noen bilder av kåken min:

Stabburet jeg sover i 

Plante har jeg også fått, er ikke det mysigt?