boss

Nå sitter jeg her nyvasket og full av gløgg og grøt. Jeg hører også forresten på det nye albumet til Lars Vaular (jepp, den stilen kjører man i denne byen. No Joke.). Albumet er forresten så bra at jeg gråter. Det er juleferie. 

Det første semesteret som student i Bergen har virkelig overgått alle forventninger, men jeg er veldig klar for ferie og en hel måned hjemme i Asker. Det blir deilig å gjøre å lese skjønnlitteratur, slippe å lage sin egen mat, tenke på strømsparing, synge og spille musikk på fullt og andre ting jeg ikke får gjøre til vanlig. Jeg gleder meg.
GOOD NIGHT AND GOOD LUCK

girlfriend is listening to

jeg burde egentlig ha lest til eksamen, men istedet

........ser jeg på vestlandsrevyen på nrk
........er jeg på VG-nett for 13. gang denne timen
........planlegger sommerferien 2014
.......spiller Wordfeud
........lærer russisk
.......skriver blogg, bitches

Jeg har også fått sosialdemokratiets beste verk i posten, nå vil de bare ha mitt bidrag. Lisensorini.

 

Her er forresten bevis på at jeg gjør ting i Bergen. Går tur og skit. Utsikt ned til Bergen og den fantastiske luftkvaliteten. Fløyen, kids. 

Bergen er den ultimate by. Du har fjell, sjø, narkomane, musikkgenier, tapere og hipstere konsentrert i et veldig lite område. Jeg kan ikke be om noe annet. Også kan man gå overalt. Hvis man bor i sentrum da. Hvis man ikke bor i sentrum, er det ikke vits å bo i Bergen. Det er bare trist og regnfullt utenfor sentrum. Egentlig så vet jeg ikke det, har egentlig ikke vært lengre utenfor enn Åsane, og der var det sørgelig. Skikkelig by-dels vibber.

om oss på samfunnvitenskapelig fakultet

Dette innlegget er dedikert til fremtidens NAV-arbeidere og samfunnsfaglærere. 

Etter snart tre måneder som student i kanskje Norges største (?) studentby, er det klart for meg hvorfor folk studerer det de gjør og hva visse type mennesker studerer. Jeg har også fått flere virkelighetssmell i trynet angående fremtiden og mine fremtidsplaner. 

Nå har det seg slik at det aldri før har vært så mange unge som tar høyere utdanning. Det sier seg derfor selv at det vil bli stor konkurranse om jobber om noen år. Det er derfor også selvsagt at vi skal være realistiske å si at statsvitere(yours truly) og sosiologer og antropologer ikke kommer til å være først i rekken til å få drømmejobbene våre. La oss si det slik, det finnes grenser for hvor mange statsvitere et samfunn egentlig trenger. 

Det står ikke om oss samfunnsvitere i Dagens Næringsliv som morgendagens toppledere (shout out til BI og NHH).Vi er heller ikke viktige i debatter om praktiske ting som helsetjenster og veibygging (selvom vi riktignok har våre meninger). Nei, vi som studerer samfunnsvitenskapelige fag er idealister. Vi drives ikke av penger eller status (igjen, shout out til BI og NHH). Vi vil forandre ting, revolusjonere meninger og samfunnskonsepter, vi vil se verden for å forstå den. Men noen drømmejobb i hjelpeorganisasjoner eller ambassader kan vi dessverre ikke regne med. Vi er dagens hipstere og morgendagens arbeidsledige. 

I disse eksamenstider, bør vi  ta et råd fra sjølvaste solskinnsmannen Admiral P, "Gjør så godt du kan";

Legg merke til kjekkasen på 2:10 #heit

når man leser for mye smart shit

Nå sprenger hjernen snart, leser altfor mye piss. Slapper derfor av med litt lett underholdning, "Real Housewives of New York" funker fett for alt.

Her i Bergen er det strålende SOL. Sånn høstvær som lurer deg med sol, men f*** så kaldt det er. Kulden har blitt et problem. Det er så kaldt hjemme, men jeg vil heller ikke slå på varmen ettersom jeg ikke vet hvor høyt strømforbruket egentlig er eller blir. Så jaja, da bare fryser jeg foreløpig. Skikkelig kjølig og mystisk Twin Peaks stemning in tha house da.

Som mangel av noe smart å si, kan jeg fortelle litt om en rutine. Alle forelesningene mine starter relativt sent på formiddagen (med unntak av en), noe som betyr at jeg på starten av skoleåret kastet bort en god del av morgenen min. Inntil jeg nylig innså at jeg skal opp tidlig uansett timeplan. Og det kan anbefales. Så mye energi man får av å være oppe tidlig. Jeg får til og med gjort ferdig ting før klokken 12. Så ja, jeg savner litt morgenrutinen fra videregående.

Til slutt vil jeg si at alle her som ikke er fra Bergen skryter av hvor mye besøk de får hjemmefra. Da slo det meg faktisk at jeg ennå ikke har fått besøk. Kom gjerne. Ta med cava og votter.

studentlivet er HERLIG!=)..........helt til man blir syk

hvordan vinne venner

Hei på dere! Nå regner det. Hadde skrevet et skikkelig bra innlegg, men det ble slettet...... Det var sånn skikkelig bra og reflektert.

En liten stund tilbake fikk jeg et boktips. Det var en sånn slags "bli-det-beste-du-kan-bli" bok. Den er veldig kjent, og heter Hvordan vinne venner av Dale Carnegie. Det er ikke sånne bøker jeg foretrekker å lese, men den hadde noen tips for hvordan man skulle bli likt av mennesker. Og ettersom jeg er sykelig opptatt av å bli likt (dere kjenner meg..... "Miss Popular") var disse tipsene veldig hjelpsomme. Neida. Men det var noen interessante poeng i boken, som egentlig alle burde forholde seg til. De tre poengene som var verdt for meg å få med meg var disse, det er ikke noe revolusjonerende, det er egentlig ren folkeskikk. Sjekk her;

1. Vær oppriktig interessert i andre mennesker (litt vanskelig for meg, ettersom veldig mange mennesker er veeeeldig kjedelig, ehh......neida)
2. SMIL (viktig, men det er en utfordring å dra frem smilet når det pøsregner og du har glemt paraply, og har to innleveringer du så vidt har startet på, og det eneste du har spist de siste dagene er gulost og knekkebrød) men for all del....SMIL!
3. Vær en god lytter (dette kan dere godt gjøre, men har dere møtt meg..........?)

Tre tips for alle andre, tre grunner til at jeg kommer til å ende opp alene med tre katter.

Jeg etterlater dere med et vers fra Raga Rockers, det har ingenting med saken å gjøre, men det er bra skrevet. OG spiller en betydelig rolle i "Mannen som elsket Yngve". Sjå;

"Folka mine hadde planer om alle tinga jeg skulle bli                  Gå på skolen i 20 år for siden bli som de                      

Men de har gjort en dårlig investering              

Utakk er verdens lønn                    

 Jeg er borgerskapets utakknemlige sønn som tråkket i salaten

og knuste mammas drøm"

perfekt er ikke en tilstand -det er et mål

Jeg gidder ikke skrive mer på oppgaven som kan avgjøre min akademiske fremtid, derfor velsigner jeg dere med et nytt innlegg om mitt fascinerende studentliv. 

For noen dager tilbake var jeg på en forelesning med en dame altfor utdannet for sitt eget beste. Som en hvilken som helst akademiker med respekt for seg selv, presenterte hun sin "viktige" og "vanskelige" utdannelse for oss før hun startet forelesningen. Hun hadde noen doktorgrader og flere mastergrader i ting jeg knapt hadde hørt om, dere vet sånn; "utviklingen-av-risproduksjon-i -Taiwan-og-betydningen-av-dette-for-skjærfmarkedsføringen-i-Sørøstasia". Denne damen virket for meg der og da perfekt. Hun framstod som smart og reflektert, hun var også velkledd og ganske pen. Damen minnet meg på min besettelse om å være perfekt. Jeg har lenge prøvd å gjøre meg selv perfekt og kontrollert på alle mulige måter. Det å strebe etter perfeksjon/vellykkethet er et problem jenter i det tjueførste århundre sliter med. Man skal ha alt og være alt. Men etter en god refleksjonsrunde med meg selv, kom jeg fram til at "perfekte" mennesker er som oftest de som holder kjeft i middagsselskaper, og drikker seg fullest på fest (de kan ikke drite seg ut i edru tilstand). Perfekte mennesker er også de kjipeste på konsert. Jeg vet ikke hvordan det å være perfekt er, men de menneskene jeg anser som perfekte, er også de dølleste. Kan tenke meg at det er ganske nedsig å være perfekt. 

*Ordet perfekt er brukt løst, og etter min egen defininsjon*

Gult og lystig som meg

I samme slengen klistrer jeg på noen bilder av kåken min:

Stabburet jeg sover i 

Plante har jeg også fått, er ikke det mysigt?

Min Kamp, tvangssosialisering og suppe

Heisann! 

Først vil jeg si at dette er en blogg ment for familie og venner, slik at hvis du ikke er familie eller venn, har du googlet fram til en side du ikke burde være på. 

Jeg kan starte med å nevne at jeg virkelig har prøvd å være sosial. På onsdag var jeg på et allmøte for nye studenter for å få dem til å engasjere seg i forskjellige studentorganisasjoner/foreninger. Så da dro jeg . Alene. Alle de andre idiotene har jo venner. Det endte med at jeg meldte meg inn i noe jeg ikke helt hva er, men organisasjonen er ihvertfall styrt av noen klyser. Hvorfor jeg meldte meg inn i dette, vet jeg ikke helt. Det hadde noe med at jeg tvang meg selv til å være sosial. Så lenge jeg ikke blir tilkalt til noe, så er alt bra....

Av andre ting, så kan jeg snakke litt om kostholdet mitt som student. Jeg har bare spist suppe den siste uken, ikke fordi jeg vil fremstå som interessant som Linnea Myhre, men rett og slett fordi jeg brukte pengene mine på sko. Til gjengjeld er skoene veldig fine. 

Jeg har derfor blitt litt av en suppeekspert. Suppeverden er ikke så kjedelig som mange vil ha den til. Du har for eksempel kyllingsuppe, blomkålsuppe, soppsuppe(denne er litt dyrere i og med at du trenger fløte), brokkolisuppe, gulrotsuppe, potetsuppe.......listen slutter aldri.......

Denne suppen spiste jeg en dag;

Denne var veldig god, Toro kyllingsuppe...

Hvis du er kjempefattig, kan du jo også koke opp litt vann, og tilsette en buljongterning.

Over og ut

Jøss, jeg har fire følgere! *Champagneskål*. Tenk om det hadde vært følgere jeg ikke visste hvem var?              

Nå er det så kaldt i denne hybelen at jeg på alvor lurer på om jeg skal skru på varmen. Men varme koster, og jeg har lyst til å bruke penger på en fargerik manikyr.

Russetid 2 er ferdig, og jeg er klar til å starte. Og jeg SKAL være en jævlig god student, skole er gøy FTW. Jeg kan fortelle litt om denne fadderuken. Det har vært en uke med mange inntrykk, sånn at jeg ikke helt har klart å fordøye alt som har skjedd. Til å begynne med kan jeg si at fadderuken ikke nødvendigvis er et så godt utgangspunkt for å vise seg fra sin beste side. Ettersom jeg ikke er så glad i slike sosiale sammenhenger, må jeg til slutt si at det ikke var så verst. Alt er hva man gjør det til. Men fadderuken har vært en veldig fin måte å bli kjent med byen og med andre mennesker på.

Ha en riktig god kveld! Nå skal jeg se hun sørlendingen fra Hotel Cesar kjøre seg opp som programleder.

Liten og redd

Jeg tenkte det hadde vært greit med en kjapp oppdatering for mine tre faste følgere. Fadderuken er i gang, og om noen timer skal jeg ut med faddergruppen min. Jeg har ikke så veldig mye å si om de menneskene jeg er på faddergruppe med, men de virker som en stand-up gjeng. Jeg kan også informere dere om at det å gå på universitet er en helt annen greie enn å gå på videregående, det er veldig seriøse greier!

Av andre oppdateringer, kan jeg nevne at jeg kjøpte min egen TV, bærte den gjennom halve byen OG monterte den! Det er det de kaller å være "voksen". Se her:

Hjemmelengsel del 1

For de av dere som lurer, så har jeg snart avsluttet den første dagen i det som er mitt nye hjem, Bergen. Jeg har ryddet i hybelen min, gått rundt i byen, prøvd å lære meg gatenavn og grått fordi jeg savner hjemme .... jøss, nå skriver jeg som en blogger!!!! Helvete heller, hvem bryr seg? Bare tre personer som kommer til å lese bloggen uansett.

Jeg er litt usikker på hva slags tone denne bloggen kommer til å ha. Dette er en blogg om studietiden, slik at den kommer til å bære preg av klaging og sutring. Det derfor blir ingen koselige greier som bilder av regndråper og historier om cafebesøk. Jeg kommer heller ikke til å ta hipsterbilder med hipsterkamera av såpebobler og veiskilt. Det er teit. Neida. Jada. (Hinthint)

Jeg er veldig glad i såkalte "oneliners". Jeg skal derfor avslutte med en oneliner;
"Did you hear about the dyslectic satanist who sold his soul to santa?" #høhø


Innlegg med bilder kommer når jeg begynner å ta bilder.

Ikke ta noe på alvor

En ode til livet;