Etter snart tre måneder som student i kanskje Norges største (?) studentby, er det klart for meg hvorfor folk studerer det de gjør og hva visse type mennesker studerer. Jeg har også fått flere virkelighetssmell i trynet angående fremtiden og mine fremtidsplaner.
Nå har det seg slik at det aldri før har vært så mange unge som tar høyere utdanning. Det sier seg derfor selv at det vil bli stor konkurranse om jobber om noen år. Det er derfor også selvsagt at vi skal være realistiske å si at statsvitere(yours truly) og sosiologer og antropologer ikke kommer til å være først i rekken til å få drømmejobbene våre. La oss si det slik, det finnes grenser for hvor mange statsvitere et samfunn egentlig trenger.
Det står ikke om oss samfunnsvitere i Dagens Næringsliv som morgendagens toppledere (shout out til BI og NHH).Vi er heller ikke viktige i debatter om praktiske ting som helsetjenster og veibygging (selvom vi riktignok har våre meninger). Nei, vi som studerer samfunnsvitenskapelige fag er idealister. Vi drives ikke av penger eller status (igjen, shout out til BI og NHH). Vi vil forandre ting, revolusjonere meninger og samfunnskonsepter, vi vil se verden for å forstå den. Men noen drømmejobb i hjelpeorganisasjoner eller ambassader kan vi dessverre ikke regne med. Vi er dagens hipstere og morgendagens arbeidsledige.
I disse eksamenstider, bør vi ta et råd fra sjølvaste solskinnsmannen Admiral P, "Gjør så godt du kan";
Legg merke til kjekkasen på 2:10 #heit
