studentlivet er HERLIG!=)..........helt til man blir syk

hvordan vinne venner

Hei på dere! Nå regner det. Hadde skrevet et skikkelig bra innlegg, men det ble slettet...... Det var sånn skikkelig bra og reflektert.

En liten stund tilbake fikk jeg et boktips. Det var en sånn slags "bli-det-beste-du-kan-bli" bok. Den er veldig kjent, og heter Hvordan vinne venner av Dale Carnegie. Det er ikke sånne bøker jeg foretrekker å lese, men den hadde noen tips for hvordan man skulle bli likt av mennesker. Og ettersom jeg er sykelig opptatt av å bli likt (dere kjenner meg..... "Miss Popular") var disse tipsene veldig hjelpsomme. Neida. Men det var noen interessante poeng i boken, som egentlig alle burde forholde seg til. De tre poengene som var verdt for meg å få med meg var disse, det er ikke noe revolusjonerende, det er egentlig ren folkeskikk. Sjekk her;

1. Vær oppriktig interessert i andre mennesker (litt vanskelig for meg, ettersom veldig mange mennesker er veeeeldig kjedelig, ehh......neida)
2. SMIL (viktig, men det er en utfordring å dra frem smilet når det pøsregner og du har glemt paraply, og har to innleveringer du så vidt har startet på, og det eneste du har spist de siste dagene er gulost og knekkebrød) men for all del....SMIL!
3. Vær en god lytter (dette kan dere godt gjøre, men har dere møtt meg..........?)

Tre tips for alle andre, tre grunner til at jeg kommer til å ende opp alene med tre katter.

Jeg etterlater dere med et vers fra Raga Rockers, det har ingenting med saken å gjøre, men det er bra skrevet. OG spiller en betydelig rolle i "Mannen som elsket Yngve". Sjå;

"Folka mine hadde planer om alle tinga jeg skulle bli                  Gå på skolen i 20 år for siden bli som de                      

Men de har gjort en dårlig investering              

Utakk er verdens lønn                    

 Jeg er borgerskapets utakknemlige sønn som tråkket i salaten

og knuste mammas drøm"

perfekt er ikke en tilstand -det er et mål

Jeg gidder ikke skrive mer på oppgaven som kan avgjøre min akademiske fremtid, derfor velsigner jeg dere med et nytt innlegg om mitt fascinerende studentliv. 

For noen dager tilbake var jeg på en forelesning med en dame altfor utdannet for sitt eget beste. Som en hvilken som helst akademiker med respekt for seg selv, presenterte hun sin "viktige" og "vanskelige" utdannelse for oss før hun startet forelesningen. Hun hadde noen doktorgrader og flere mastergrader i ting jeg knapt hadde hørt om, dere vet sånn; "utviklingen-av-risproduksjon-i -Taiwan-og-betydningen-av-dette-for-skjærfmarkedsføringen-i-Sørøstasia". Denne damen virket for meg der og da perfekt. Hun framstod som smart og reflektert, hun var også velkledd og ganske pen. Damen minnet meg på min besettelse om å være perfekt. Jeg har lenge prøvd å gjøre meg selv perfekt og kontrollert på alle mulige måter. Det å strebe etter perfeksjon/vellykkethet er et problem jenter i det tjueførste århundre sliter med. Man skal ha alt og være alt. Men etter en god refleksjonsrunde med meg selv, kom jeg fram til at "perfekte" mennesker er som oftest de som holder kjeft i middagsselskaper, og drikker seg fullest på fest (de kan ikke drite seg ut i edru tilstand). Perfekte mennesker er også de kjipeste på konsert. Jeg vet ikke hvordan det å være perfekt er, men de menneskene jeg anser som perfekte, er også de dølleste. Kan tenke meg at det er ganske nedsig å være perfekt. 

*Ordet perfekt er brukt løst, og etter min egen defininsjon*

Gult og lystig som meg

I samme slengen klistrer jeg på noen bilder av kåken min:

Stabburet jeg sover i 

Plante har jeg også fått, er ikke det mysigt?

Min Kamp, tvangssosialisering og suppe

Heisann! 

Først vil jeg si at dette er en blogg ment for familie og venner, slik at hvis du ikke er familie eller venn, har du googlet fram til en side du ikke burde være på. 

Jeg kan starte med å nevne at jeg virkelig har prøvd å være sosial. På onsdag var jeg på et allmøte for nye studenter for å få dem til å engasjere seg i forskjellige studentorganisasjoner/foreninger. Så da dro jeg . Alene. Alle de andre idiotene har jo venner. Det endte med at jeg meldte meg inn i noe jeg ikke helt hva er, men organisasjonen er ihvertfall styrt av noen klyser. Hvorfor jeg meldte meg inn i dette, vet jeg ikke helt. Det hadde noe med at jeg tvang meg selv til å være sosial. Så lenge jeg ikke blir tilkalt til noe, så er alt bra....

Av andre ting, så kan jeg snakke litt om kostholdet mitt som student. Jeg har bare spist suppe den siste uken, ikke fordi jeg vil fremstå som interessant som Linnea Myhre, men rett og slett fordi jeg brukte pengene mine på sko. Til gjengjeld er skoene veldig fine. 

Jeg har derfor blitt litt av en suppeekspert. Suppeverden er ikke så kjedelig som mange vil ha den til. Du har for eksempel kyllingsuppe, blomkålsuppe, soppsuppe(denne er litt dyrere i og med at du trenger fløte), brokkolisuppe, gulrotsuppe, potetsuppe.......listen slutter aldri.......

Denne suppen spiste jeg en dag;

Denne var veldig god, Toro kyllingsuppe...

Hvis du er kjempefattig, kan du jo også koke opp litt vann, og tilsette en buljongterning.

Over og ut

Jøss, jeg har fire følgere! *Champagneskål*. Tenk om det hadde vært følgere jeg ikke visste hvem var?              

Nå er det så kaldt i denne hybelen at jeg på alvor lurer på om jeg skal skru på varmen. Men varme koster, og jeg har lyst til å bruke penger på en fargerik manikyr.

Russetid 2 er ferdig, og jeg er klar til å starte. Og jeg SKAL være en jævlig god student, skole er gøy FTW. Jeg kan fortelle litt om denne fadderuken. Det har vært en uke med mange inntrykk, sånn at jeg ikke helt har klart å fordøye alt som har skjedd. Til å begynne med kan jeg si at fadderuken ikke nødvendigvis er et så godt utgangspunkt for å vise seg fra sin beste side. Ettersom jeg ikke er så glad i slike sosiale sammenhenger, må jeg til slutt si at det ikke var så verst. Alt er hva man gjør det til. Men fadderuken har vært en veldig fin måte å bli kjent med byen og med andre mennesker på.

Ha en riktig god kveld! Nå skal jeg se hun sørlendingen fra Hotel Cesar kjøre seg opp som programleder.

Liten og redd

Jeg tenkte det hadde vært greit med en kjapp oppdatering for mine tre faste følgere. Fadderuken er i gang, og om noen timer skal jeg ut med faddergruppen min. Jeg har ikke så veldig mye å si om de menneskene jeg er på faddergruppe med, men de virker som en stand-up gjeng. Jeg kan også informere dere om at det å gå på universitet er en helt annen greie enn å gå på videregående, det er veldig seriøse greier!

Av andre oppdateringer, kan jeg nevne at jeg kjøpte min egen TV, bærte den gjennom halve byen OG monterte den! Det er det de kaller å være "voksen". Se her:

Hjemmelengsel del 1

For de av dere som lurer, så har jeg snart avsluttet den første dagen i det som er mitt nye hjem, Bergen. Jeg har ryddet i hybelen min, gått rundt i byen, prøvd å lære meg gatenavn og grått fordi jeg savner hjemme .... jøss, nå skriver jeg som en blogger!!!! Helvete heller, hvem bryr seg? Bare tre personer som kommer til å lese bloggen uansett.

Jeg er litt usikker på hva slags tone denne bloggen kommer til å ha. Dette er en blogg om studietiden, slik at den kommer til å bære preg av klaging og sutring. Det derfor blir ingen koselige greier som bilder av regndråper og historier om cafebesøk. Jeg kommer heller ikke til å ta hipsterbilder med hipsterkamera av såpebobler og veiskilt. Det er teit. Neida. Jada. (Hinthint)

Jeg er veldig glad i såkalte "oneliners". Jeg skal derfor avslutte med en oneliner;
"Did you hear about the dyslectic satanist who sold his soul to santa?" #høhø


Innlegg med bilder kommer når jeg begynner å ta bilder.